Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Molde VGS > Nyheter > En engasjert rektor

En engasjert rektor

Leif Magne Lervik (53) er vår nye rektor. Hvem er han egentlig? Hva slags rektor vil han være? Vi trenger ikke spørre to ganger. 

Leif Magne Lervik (53) er rektor på Molde vgs.

-Jeg liker å seile, jeg krysset Atlanteren en gang i tida, det ga mersmak. Liten storm i Nordsjøen, også. Ekte frihet. Og så kan jeg spille tussefløyte.

-Tussefløyte?

-Ja, du vet sånn... (den ferske rektoren traller og dirigerer med hendene).

Vi har spurt om bakgrunnsinfo og kanskje en funfact. Men det blir ikke én.

-Du skjønner, jeg var blant de litt «rare» som likte å spille blokkfløyte på barneskolen. Så jeg begynte også med tussefløyte. Jeg kan fortsatt spille på den. For 5-6 år siden var jeg på en konferanse for norsk-amerikanere i Minnesota, og der spilte jeg noen nasjonalromantiske stykker på tussefløyte for et publikum med relativt høy snittalder. Det slo svært godt an. Særlig blant de eldre damene.

Lervik humrer og retter på brillene. 

En allsidig mann

Til dette kan vi legge at Leif Magne er fra Vestnes, og flyttet tilbake dit etter over tjue år i Oslo. Han er samboer med Kristine, har to barn og tre bonusbarn i alderen 13 til 32 år. Han kjører motorsykkel og har en flom av studiepoeng fordelt på engelsk, statsvitenskap, pedagogikk og skoleledelse. Han har bakgrunn fra forskning, privat næringsliv og Forsvarsdepartementet før han gikk inn i skolen som engelsklærer høsten 2011. I skolen har han blitt værende, for den er full av gode og viktige opplevelser, synes han.

Gode øyeblikk

-De beste øyeblikkene i skolen for min del har uten tvil være møter med elever. Ikke bare når vi gjør spesielle ting, som å dra på turer til London med Vg3 i samfunnsfaglig engelsk, men i helt vanlig undervisning. Det er flott å oppleve akademisk samspill med ungdom. De kommer til skolen med sine tanker og forventninger, og her får de prøvd disse tankene opp mot noe nytt. Når vi sender elever av gårde mot sin egen framtid etter endt skolegang hos oss, har de utviklet seg. Man sitter igjen med en følelse av savn, men også av å ha gjort noe viktig.

Leif Magne er musikalsk. I tillegg til å spille tussefløyte, spiller han el-bass. Han har kontrabassen stående lett tilgengelig i stua, og kan håndtere en klarinett. Og nå som norsk skole er i endring med fagfornyelsen, setter han nye toner for det videre utviklingsarbeidet på Molde vgs. Stikkord? Elevsentrert skoleledelse.

-Hvorfor ville du bli rektor?

-Fordi jeg er levende opptatt av ungdom og utdanning. Fordi jeg vil at ungdom skal få det best mulige grunnlaget for å gå inn i voksenlivet. Vår jobb her på Molde vgs. er å gjøre dem studieforberedte. Og jeg vil at alle ungdommer som kommer til vår skole skal ha en trygg hverdag, en hverdag der de føler seg inkludert. Jeg vil at vi skal vise høy grad av toleranse og imøtekommenhet, og la ungdommen utforske både sitt intellektuelle jeg og sin egen identitet. Ungdommen er jo ei brytningstid, og sammen med de fantastisk dyktige lærerne vi har vi må la dem smake på nye tanker og ideer innenfor rammer som oppleves trygge og gode for dem. Og så er jo vi mennesker så forskjellige. Jeg vil at alle de svært ulike elevene våre skal få oppleve lærere som er nysgjerrige på ideene og tankene som ungdommene selv har. Det er deres læringsutbytte som er det viktigste, og det skjer ikke ved enveiskommunikasjon. Vi må ha gode og utviklende læringsmiljøer. I gamle dager kunne man kanskje sette elevene i et auditorium og holde forelesning, slippe dem ut igjen, for så å tenke at dette var en god time. Men nei, det var det nødvendigvis ikke for alle!

Leif Magne blir hektisk engasjert.

-Det vi trenger, er at den enkelte ungdom blir sett, får oppleve ekte og meningsfulle møter som utvikler dem. Jeg vil ha en varm skole, preget av omsorg og interesse for elevene våre, fra alle oss voksne som jobber her. For gode relasjoner og reell omtanke gjør jo opplæringsarbeidet så uendelig mye lettere. Har du sterke og gode relasjoner til elevene, blir det lettere å være både lærer og elev, og vi øker læringsutbyttet. Da styrkes også fagene. Alt er vinn-vinn. Lærerrollen endrer seg nå, og det vil jeg være med på å videreutvikle. Jeg er derfor en god forkjemper for skolens visjon, «Undrer meg på». Der ligger det et verdisyn jeg har stor sans for. 

Han viser også til skoens pedagogiske plattform, som har punktene trygge og kreative læringsmiljø, systematisk samarbeid for økt læring, og gode relasjoner mellom elever og ansatte.

-Dette oppsummerer mye av det som står helt sentralt på Molde vgs, sier han.

-Hvordan vil elever og ansatte på skolen vår til høsten merke at det har kommet en ny rektor?

-For meg er det viktig å ha den enkelte ungdommen i fokus. Jeg vil være en synlig rektor som vil besøke klassene, gå i dialog med elevene både enkeltvis og i mindre grupper. Som privatperson er ikke jeg viktig, men rollen som rektor er viktig, den har en symbolverdi. I den fragmenterte verdenen vi lever i i dag, er slike samlende symboler enda viktigere enn de var før. Jeg tror det betyr noe at ungdommene opplever at du som rektor bryr deg om dem, at rektor ikke bare sitter på kontoret med alvorlige rektorting, men at han er der ute i skolemiljøet og faktisk ser elevene. Det tror jeg er veldig viktig. Jeg vil også rusle rundt og snakke med lærerne og andre ansatte. Støtte oppunder gode profesjonsfellesskaper. Dette er jo dessuten noe skoleforskningen løfter fram som viktige metoder for god skoleutvikling, ting vi vet at virker.

Han peker også på foreldresamarbeid som et viktig utviklingsområde:

-Er det noe vi har sett over lengre tid, er det at foreldre har en større rolle i ungdommenes liv, også på videregående skole. Foreldre har et sterkt ønske om å følge med og være delaktige. Derfor ser jeg det som viktig å styrke foreldresamarbeidet. Da kan foreldre lettere bidra med positiv støtte til ungdommene, og også dette betyr mye for hvordan det går med dem på skolen. Slik kan gode råd gå begge veier, i en åpen dialog. Det er sjelden ting blir verre ved at man snakker sammen, for å si det slik. Igjen, det er ungdommene som står i sentrum. 

-Så hvordan er skolen vår om 10 år?

-Det er en skole med engasjerte elever og lærere. De er sammen om å utvikle seg selv. Vi har helt sikkert en annen timeplan, kanskje vil året være delt opp i flere ulike timeplaner. Vi vil ha kommet lengre på arbeidet der vi allerede er godt på vei. Noen ting må læres i skolen, det finnes ingen vei utenom å pugge sterke verb. Men vi må ha sterkere fokus på «å lære å lære». Framtida vil bringe ny teknologi og nye yrker, som krever nye kompetanser. Da jeg var ung hang vi i telefonkioskene. Jeg husker fortsatt følelsen av å sitte der, oppå de tykke telefonkatalogene, i telefonkiosken på kaia på Vestnes. I dag er det mobiltelefonene som har tatt over, og det er i et litt lengte tidsperspektiv et bilde på hvor fort verden forandrer seg. Personlig føler jeg også at det har vært en berikende reise. Sammen skal vi forberede elevene på videre studier og som aktive deltakere i samfunnet, og det mens samfunnet hele tiden endrer seg. Skole er langdistanse, ikke sprint, men en grenseløst fascinerende arbeidsplass.

-Hva tror du vil bli særlig utfordrende i rektorrollen?

-Jeg har jo mange tanker om det, men nå er jeg mest spent på skolestarten. Jeg håper inderlig jeg får ta imot elevene til høsten, både nye og gamle. Jeg håper at vi får felles opplevelser sammen, slik vi ikke har kunnet få når skolen har vært stengt. Hvis vi ikke får det, blir det krevende. Men jeg håper vi alle får møtes på skolen fra første skoledag. For meg handler skole om mennesker, om elever og lærere og alle andre som utvikler hverandre mot et felles mål. Da er det viktig at vi kan se hverandre i øynene, at vi kan føle på den energien som skapes i klasserommene, ja at vi kan være sammen. Sammen om å lære.