Fem uker i streik - statusrapport fra rektor

Kjære elever, foreldre og ansatte ved Molde vgs!

Vi har nå lagt bak oss fem uker med streik. Idet jeg skriver dette, fredag 23. september, er det heller ingen åpenbare tegn til noen snarlig slutt på det som nå er norgeshistoriens lengste lærerstreik. Når det er sagt, kunnskapsministeren har nå i ettermiddag kalt partene inn til samtale, så det er lov å håpe. Selv er jeg evig optimist.

Konsekvensene av streiken er likevel mange. Noen er selvsagte, som bortfall av undervisning og klassemiljø, mens andre kan være mer vrient å få tak på. Jeg er imidlertid redd for at konsekvensene vil åpenbare seg utover skoleåret, både for den enkelte og for større miljøer. Jeg tror heller ikke at konsekvensene er isolert til kun å gjelde elevene.

Konsekvenser så langt

Streiken er ment å ha en effekt. Det har den også. Det mest åpenbare er bortfall av undervisning. Godt over halvparten av skolens undervisningsgrupper er i dag uten lærer. Noen elever har små hull på timeplanen, mens andre nesten ikke har timer i det hele tatt. Dette får vi ikke gjort noe med all den tid det nettopp er dette som er streikens kjerne. Når det gjelder kontaktlæreroppfølging har vi søkt en rekke dispensasjoner, og fått innvilget disse. Det betyr at vi har kunne gjennomføre samtaler med elevene og meldt inn eventuelle bekymringer til skoleledelsen og det hjelpeapparatet vi har.

Foreldres bekymring

Jeg har fått mange telefoner og eposter fra bekymrede foreldre. Noen er bekymret for bortfall av rutiner, av at fellesskapet og klassemiljøet forsvinner, for ikke å snakke om at opplæringa for mange elever er borte. Alt dette tar jeg på det største alvor. Selv om jeg i begrenset grad kan bøte på alle problemene streiken forårsaker, vil jeg likevel at dere kontakter skolen med den uroen dere måtte ha. Her er vi alle på samme lag som handler om ungdommenes skolegang i en tid der vi ikke kan gi dem den opplæringen de skal ha. Og dessverre, vi stålsetter oss nå for at streiken kan bli enda mer langvarig.

Struktur, studietid og gratis grøt

Fra og med mandag neste uke vil vi legge enda mer praktisk til rette for at elevene skal kunne jobbe med fagene sine. Dette vil selvsagt ikke være undervisning, men mulighet for å sitte sammen med andre å jobbe med skolefag. Her vil voksne være til stede, bl.a. skolens miljøteam og IKT, og som en liten motivasjon vil vi servere et varmt måltid til de som vil ha. Det betyr at elevene mot slutten av skoledagen, fra 13.30 og utover, kan ta med seg bøkene sine til den innerste delen av kantina, få seg en grøttallerken (og utover uka kanskje en suppetallerken) mens de jobber med fag. Miljøteam kan hjelpe enkeltelever med litt struktur, men jeg gjentar at det ikke er snakk om undervisning. Vi har lagt ut nærmere informasjon på hele skolens Teams-kanal.

Savner lærerne

Elevene savner selvsagt lærerne sine. De savner de gode samtalene i klasserommet, den faglige hjelpen i fagene sine og den tryggheten læreren representerer i skolehverdagen. Jeg savner også lærerne mine. Jeg savner å gå rundt om i korridorene å høre levende klasserom med engasjerte elever og lærere, jeg savner gode kollegaer på personalrommet og en skolehverdag preget av den helheten som utgjør skolen vår. Nå er mange borte, og denne helheten mangler. Forrige helg skrev jeg at skolen ikke lenger puster slik den skal, og det er sant. Vi savner dem som nå er ute.

Denne uka har jeg dessverre blitt fortalt historier som bekymrer meg. Historier om trakassering i sosiale medier, om venner som ikke lenger sier hei, bekjente som sletter lærere fra Facebook. Ja, i en tid med arbeidskonflikt vil temperaturen stige, spissformuleringene vil florere og engasjementet koke over. Likevel, vi er voksne. Lærerne ved Molde vgs har ingen innflytelse på Utdanningsforbundets streikeuttak, ei heller på hvor langvarig streiken blir. Her er det arbeidslivets regler som gjelder, og det er svært ille dersom enkeltlærere hetses for noe fagorganisasjonen de tilhører har bestemt.

Hva gjør vi når streiken er over?

Vi er nå kommet dit at alle er urolige, usikre på hvordan veien blir framover. Elevene er usikre på hva som skal skje i fagene. Det er lærerne også. Hva kommer myndighetene til å si om eksamen? Hva med standpunkt? Og klassemiljøene? Spørsmålene er mange. Svarene fra sentrale myndigheter tilsvarende få.

Første arbeidsdag etter streiken kaller jeg inn alle lærerne til møte. Der skal vi sammen diskutere de utfordringene vi står overfor. Hva er en god vei videre? Hvordan skal vi gripe de ulike fagene an, for noen er sentralgitte eksamensfag, andre ikke. Noen har mer et modningspreg, andre ikke. Jeg vil også snakke med elevrådet, invitere dem til å ta del i det arbeidet vi som skole står overfor. Foreldrene i Vg1 vil bli invitert til et informasjonsmøte. For Vg2-foreldrene er det allerede planlagt et møte 8. november. Også skoleutvalget skal snart komme sammen. Med andre ord, vi må ha en bred og skikkelig forankring på det store arbeidet vi skal i gang med etter streiken.

Skolen har det ikke godt, nå. Hele skolesamfunnet knirker i sammenføyningene i en konflikt som akkurat nå virker veldig fastlåst. Igjen appellerer jeg til de sentrale partene og ber dem innstendig om å komme opp med alternativer som gjør at de kan finne en form for enighet. Skolen vår, som vi er så glade i, består ikke bare av bygninger, av klasserom og utstyr. Den består av mennesker. Mennesker som jobber sammen mot et felles mål. Alle de menneskene bryr jeg meg om. Det er de som er skolen vår, og nå behøver vi tid sammen. Vær så snill dere som har makt til å klare det, bli enige og la oss igjen får gi ungdommene våre framtida.

Leif Magne Lervik

rektor