Visjon

På samme måte som Bjørnson var det på slutten av 1840-årene, kunne Arne like gjerne vært elev ved Molde vg skole i dag. For ved overgang til voksenlivet må elever i videregående skole finne balansen mellom egen løsrivelses- og utferdstrang og eget og andres ønsker om fortsatt trygghet i familiens favn. Men med dagens fire utdanningsprogrammer som alle er studieforberedende, er en av Molde vg skoles viktigste oppgaver å stimulere denne utferdstrangen og forberede elevene til videre studier ved universiteter og høgskoler.

Fagfanen har alltid vært holdt høyt ved Molde vg skole gjennom skiftende skolepolitiske tider, og skolens visjon skal bygge opp under denne fagsatsingen. Framtidshåpet er at en elev ved Molde vg skole skal ha Arnes trang til kunnskap og kompetanse og hver dag i alle fag møte vitebegjærlig, godt forberedt og spørrende til alle undervisningstimer. Den undrende eleven skal være en deltaker i læringsarbeidet, ikke bare en mottaker, og eleven skal bidra til å sette dagsorden for undervisningsoppleggene gjennom sin medvirkning sammen med andre.

Uvitenhet er en forutsetning for å lære, for vi kan ikke lære noe vi allerede vet. I ethvert læringsarbeid er det derfor viktig å kunne stille spørsmål, finne svar, reflektere og stille nye spørsmål på bakgrunn av refleksjonen. Det er denne tilnærmingen til læringsarbeidet underteksten til visjonen beskriver. Og selve undringen er en selvfornyende ressurs som aldri kan brukes opp. Forutsetningen for all vitenskapelig utvikling er undring, og våre største forskere, oppfinnere og kunstnere har alle hatt store undringsevner.

Ved Molde vg skole skal elevene merke visjonen i det daglige læringsarbeidet. Den spørrende eleven skal på egen hånd digitalt eller på andre måter, sammen med andre elever eller ved hjelp av læreren gis anledning til å finne svar på spørsmålene sine. Og framtidsdrømmen – visjonen – er at ved Molde vg skole er det de vitebegjærlige elevene som stiller spørsmålene, dvs. en dreining fra eller et supplement til den tradisjonelle undervisningsformen hvor lærerne stiller spørsmålene selv om de vet svarene.

En ønsket læringssituasjon er at det er de spørrende og undrende elevene som mer enn tidligere setter dagsorden i undervisningen. Dette stiller krav til skolens lærere og ledere. For det første må lærerne gi tid til, legge til rette for og ev. skape situasjoner der intellektet utfordres (skape undring). Dernest er det nødvendig at personalet består av meget fagkompetente lærere som er trygge i undervisningssituasjonen selv om det må gis avkall på absolutt regikontroll i timene. Ledernes oppgave blir sammen med den enkelte lærer derfor å identifisere behov og legge til rette for nødvendige faglige og pedagogiske etter- og videreutdanningstiltak på og utenfor skolen. Å skape arenaer der spredning av kunnskap innenfor lærerkollegiet muliggjøres, vil være en viktig lederoppgave.